Når myra får en stemme i veiprosjekter

Når store infrastrukturprosjekter møter sårbar natur, oppstår ofte et krevende spenningsfelt mellom utvikling og bevaring. I arbeidet med OPS Hålogalandsvegen gikk Skanska, Statens vegvesen som byggherre, samarbeidspartnerne og Sweco sammen om å utfordre denne motsetningen. Resultatet ble Torvmyra-prosjektet – et klimatiltak som viser at ny vei ikke nødvendigvis må føre til naturtap, men kan bli en arena for innovasjon, utslippskutt og naturforbedring. Denne helhetlige tilnærmingen sikret Skanska Byggenæringens klimapris 2025, og illustrerer samtidig hvilken rolle Sweco kan spille i utviklingen av naturpositive infrastrukturløsninger.

Fra Sweco har rådgiver Marthe Bjella i Miljøavdelingen i Oslo vært en sentral bidragsyter. Hun ledet arbeidet med restaureringsplanen og fulgte prosjektet tett fra planfase til gjennomføring og oppfølging i felt, i samarbeid med myrekspert Pål Martin Eid. Prosjektet startet da entreprenøren ønsket faglig bistand til hvordan et restaureringstiltak kunne realiseres i praksis, og Sweco ble engasjert som rådgiver.

– Så i det store og hele er Torvmyra en liten del av selve veiprosjektet. Men det som er så utrolig gøy med dette, er at det viser at konkrete restaureringsprosjekter kan gjennomføres parallelt med omfattende, pågående anleggsvirksomhet, forteller Marthe.

Marthe Bjella, senior miljørådgiver i Sweco

Fra masseproblem til klimaløsningHistorisk har torvmasser ofte blitt betraktet som et hinder i utbyggingsprosjekter, noe som måtte fjernes for å komme videre uten spesiell verdi i seg selv. I dag vet man at myr er blant naturens mest effektive karbonlagre. Når myr ødelegges eller dreneres, kan store mengder klimagasser slippes ut. I dette prosjektet oppsto derfor ideen om å bruke torvmasser fra områder som uansett måtte berøres av veibyggingen til å restaurere og utvide en allerede degradert myr langs traseen.

Tiltaket omfattet både reparasjon av tidligere skader, blant annet grøfter og spor etter historisk torvuttak, og etablering av ny myr ved hjelp av overskuddsmasser hentet fra andre parseller langs veiprosjektet. Resultatet er et prosjekt som både reduserer utslipp, styrker naturmangfoldet og utnytter ressurser som ellers ville gått tapt. Beregninger anslår en potensiell klimagevinst på rundt 5000 tonn CO₂-reduksjon.

NybrottsarbeidRestaurering av myr er i seg selv ikke nytt, men å lage ny myr har vi svært lite erfaring med. Her har prosjektet hatt høyt fokus på økologiske prinsipper og hatt rom for kreativitet i planlegging og utførelse. Torvmasser og toppvegetasjon fra berørte nærliggende myrområder ble tilkjørt, og med god veiledning og oppfølging på stedet ble ny myr etablert.

– Det har vært et enormt givende prosjekt! Å få muligheten til å se tiltak beskrevet i en plan realisert, og å bidra til å løse praktiske utfordringer med maskinførere og produksjonsteam på bakken har vært ordentlig gøy. Jeg er takknemlig for muligheten over å kunne jobbe med så fremoverlente aktører.

Etablert vannspeil og ønsket effekt av restaureringstiltak ved tidligere myrflate.

Tverrfaglighet i praksisGjennomføringen krevde tett koordinering mellom ulike anleggsfag, produksjonen og maskinførere. Restaureringsarbeidet måtte skje parallelt med anleggsdriften, og fremdriften i hele veiprosjektet var avhengig av at masser ble flyttet til rett tid. For Bjella ble dette et konkret eksempel på hvordan komplekse naturtiltak kan integreres i store utbygginger uten å forsinke dem – forutsatt god planlegging, samarbeid og fleksibilitet.

Prosjektet har også en tydelig forskningskomponent. Overvåking gjennomføres i regi av fagmiljøer som NINA og NGU, med mål om å dokumentere effektene fram mot minst 2027. Kunnskapen skal gi overføringsverdi til fremtidige prosjekter, både innen vei, bane og andre typer arealinngrep.

En modell for fremtidens prosjekterTorvmyra-prosjektet viser at naturrestaurering kan være mer enn et avbøtende tiltak – det kan integreres som en del av prosjektstrategien. Erfaringene peker på at slike løsninger vil bli stadig viktigere i årene som kommer, forteller Marthe.

– Det er kjempeviktig. Og vi kommer til å se veldig mye mer av det nå.

Marthe håper Torvmyra kan inspirere til konkrete tiltak i andre prosjekter der beslag av myr er uunngåelig, men understreker at slike tiltak bør være siste utvei. Beslag av natur bør alltid unngås der det er mulig.

En bekreftelse på riktig retningGjennom målrettet, tverrfaglig innsats viser Torvmyra-prosjektet hvordan naturrestaurering kan integreres i komplekse utbygginger og gi konkrete klima- og naturgevinster. For Sweco illustrerer Torvmyra hvordan solid fagkompetanse innen natur og klima bidrar til å gjøre naturpositive løsninger gjennomførbare i praksis, fra planfase til ferdig gjennomført tiltak i felt. Bærekraftdirektør Merete Saugestad understreker betydningen av dette engasjementet:

– Jeg vil gjerne gratulere Marthe vel gjennomført restaurering av Torvmyra! Det er så inspirerende å se hvordan naturhensyn og klimareduksjon blir en integrert del av utbyggingsprosjektet. Og jeg er veldig stolt av at det er Sweco som blir spurt når entreprenør trenger faglig bistand til dette.

Kilde Sweco Norge