Ny rapport: Betydelige økonomiske gevinster ved å redusere vannlekkasjer

Rapporten, som er initiert av Vestfold Vann, analyserer både driftskostnader og investeringskostnader knyttet til vannlekkasjer. Hovedkonklusjonen er at lavere vanntap kan gi merkbare økonomiske effekter for både vann- og avløpssektoren.

Store kostnader knyttet til lekkasjevann

Tall fra rapporteringssystemet bedreVANN viser at det samlede vanntapet i Norge i 2023 var på rundt 200 millioner kubikkmeter. Driftskostnader knyttet til dette vannmengdeavhengige tapet er beregnet til om lag 147 millioner kroner årlig.

I tillegg anslår rapporten at rundt 10 prosent av lekkasjevannet ender opp som fremmedvann i avløpssystemet. Dersom alt dette utlekkede drikkevannet kunne fjernes fra avløpsnettet, ville det gitt et årlig besparelsespotensial på omtrent 57 millioner kroner i reduserte kostnader til avløpstransport og rensing.

Regelverket setter grenser

Gjennomgangen av gebyr- og selvkostregelverket viser samtidig at det er begrensninger i hvordan økonomiske virkemidler kan brukes.

Blant hovedpunktene er at:

• Vann- og avløpsgebyrer ikke kan overstige kommunens nødvendige kostnader.

• Samlet selvkost for en tjeneste skal tilsvare merkostnaden ved å levere tjenesten.

• Kommunene kan differensiere gebyrsatser dersom enkelte anlegg gir vesentlig høyere kostnader.

• Kommunene har ikke anledning til å «straffe» abonnenter med høye lekkasjetall gjennom gebyrer.

• Eventuelle overskudd fra gebyrer kan settes i fond, men må tilbakeføres innen fem år.

Nytt ledningsnett gir mindre lekkasjer

Analyser av data fra kommuner som rapporterer til bedreVANN viser tydelige forskjeller. Kommuner med nyere ledningsnett og høy andel vannmålere hos abonnentene har gjennomgående lavere lekkasjetall enn kommuner med eldre nett og færre vannmålere.

Undersøkelsen antyder derfor at hyppigere utskifting av ledningsnettet og bedre kontroll med vannforbruket kan bidra til å redusere lekkasjeandelen. Kommuner med mange tilkoblingspunkter har ofte også høyere lekkasjenivå.

Dette kjennetegner kommuner som lykkes

Som en del av prosjektet er det også gjennomført intervjuer med kommuner som har hatt suksess med å redusere lekkasjene. Felles for disse er at de har:

• tydelige mål og langsiktige planer for lekkasjereduksjon

• godt utstyr tilgjengelig for lekkasjesøk

• digitale systemer for analyse av data fra sensorer og loggere i nettet

• dedikerte fagressurser som arbeider med lekkasjesøk

• tilstrekkelig antall sonevannmålere i distribusjonsnettet

Rapporten konkluderer med at både tekniske tiltak, bedre overvåking av vannnettet og systematisk arbeid over tid er avgjørende for å få ned lekkasjenivået.

Kilde Norsk Vann