Renseanlegg med mye samspill og lite sprekk

Her i VANytt deler Kongsberg kommune nå sine erfaringer med samspillsentreprise. Kommunen hadde lest litt av hvert i fagpressen om denne arbeidsformen:

– Ut fra hva jeg leser kan samspillsentreprise gå skikkelig bra, og det kan gå skikkelig dårlig. Her går det veldig bra! En nøkkelfaktor tror vi er at entreprenøren var tidlig inne og var med på forprosjektet. Det har vært få endringer til nå, vi er enige om det meste her og er spot on på fremdriftsplanen, forklarer byggeleder Gunstein Mork i Kongsberg kommune.

Alle ønsket samspill 

Siden milliardprosjekter ikke er noe Kongsberg kommune gjør til vanlig, søkte de råd hos Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). Det ble så invitert til dialogkonferanse våren 2022, der markedet fikk komme med innspill rundt om de ønsket totalentreprise eller samspill.

– Det var helt unisont at alle ønsket samspill, og vi lyste da ut en samspillsentreprise med en ganske kort spesifikasjon om tomt, administrasjonsbygg og rensekrav. La det være åpent, så det blir ekte samspill. Vi var veldig lite detaljerte i utlysingen. Vi fikk god respons på den utlysingen, og fem leverandørgrupper ga pris. Vi tror det var interessant og lærerikt å være med i fo På en trang tomt mellom Numedalslågen og E134 ligger Kongsberg renseanlegg. Det nye anlegget måtte flomsikres for tusenårsflom: Hoveddekket i anlegget blir liggende på plasstøpt betong, fire meter opp fra dagens terreng. Illustrasjon: Arkitektene Astrup og Hellern. rprosjektet, fordi de får være med å påvirke og planlegge, i stedet for å få servert et ferdigprosjektert anlegg med ordre om hvordan det skal bygges, sier prosjektleder Eirik Brunvoll. Han har vært med i prosjektet siden starten, og er en av de rundt 30 ansatte i kommunens VAR-virksomhet.

Sparte tid i forprosjektet

– Entreprenøren og konsulenter har vært med på å velge løsningene sammen med byggherre. I detaljprosjekteringen ble vi omforent om hva vi skal bygge. Da gjør det alt enklere når vi skal bygge, for alle er kjent med hvorfor ting har blitt som de har blitt rundt løsningene som er valgt. Da gjør det byggefasen veldig grei, begrunner Brunvoll.

Forprosjektet med leverandørgruppa startet i februar 2023, og pågikk til april 2024. I samspillsentrepriser skal det deretter være et stoppunkt der entreprenøren begynner å jobbe med prisene, mens byggherren tar et valg om enten å gå videre med samme entreprenør, eller gå ut i markedet. Allerede i juni 2024 ble det inngått kontrakt med HAB om begge trinn i byggefasen, med byggestart i november samme år. Mork mener halvannet år fra start på forprosjekt til byggestart er kjapt.

Åpen bok i byggingen

 Nå jobber kommunen for å holde seg innenfor budsjettrammen. Kontrakten er utformet slik at HAB med underleverandører også skal ha interesse av å lande under målprisen.

– Vi prøver hele tiden å finne ting å spare på. Det er deilig for oss som byggherre å ha innsyn i alle kostnader. Vi har «åpen bok»-prinsippet og får se det vi vil se, det er veldig ålreit. Tillit er alltid viktig, men enda viktigere i samspill. Det viktigste er riktige folk på begge sider av bordet: Erfaring, kompetanse og ikke minst menneskelige egenskaper hos nøkkelpersonell. Spesielt det siste tror jeg er undervurdert rundt omkring, sier Mork, og legger til at HAB stilte med en prosjektsjef med veldig erfaring, og at han utfordret alle på hva som var «nice to have» og hva som var «need to have».

Å få tak i de beste folka i krigstider, er alt annet enn enkelt i våpenindustribyen Kongsberg. Like oppi bakken bak renseanlegget er kontorbygg for tusenvis av ansatte under planlegging og utbygging.

– Teknologiparken har et helt annet lønnsnivå enn kommunen. Det er helt klart et problem å skaffe riktig kompetanse, og å rekruttere, sier Brunvoll. 

Til tross for ansettelsesboom i Kongsbergs private næringsliv i byggeperioden har både kommunen og entreprenørene beholdt nøkkelpersonene i prosjektet.

– Vi har fått skryt av HAB, og det de har trukket fram som det viktigste kommunen har bidratt med er beslutningsprosessene. Her er det en smal organisasjon, og der sitter det folk som tar beslutninger. Fra mitt ståsted som innleid byggeleder, er jeg glad for at kommunen involverer driftsorganisasjonen. Der har de vært veldig flinke. Videre er det å få en beslutning fra en eier noe som kan være en drepende prosess tidsmessig. Framdriften i ett prosjekt som dette trenger kjappe beslutninger, og her har kommunen rigga seg godt. Vi sitter sammen i gangen, og det er effektivt som «bare rakker’n», hevder Mork.

I et nylig intervju med VANytt.no uttalte HABs konsernsjef at samspillsentrepriser bidrar til færre beslutningstakere og raskere prosesser. Les intervjuet her. 

Flere byggetrinn

Kongsberg har hatt blant de laveste vann- og avløpskostnadene i Norge, men nå må innbyggerne forberede seg på en stor økning. Rensekravene utvikler seg, og enhver tomt er ulik, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne enhetskostnader på nye renseanlegg. Det varierer også hvor mye nytt ledningsnett som er bakt inn i prosjektet. Med en kostnad på rundt 40 000 kroner per innbygger, er ikke nye Kongsberg renseanlegg blant de rimeligste.

– Vi trodde vi skulle få plass til nytt renseanlegg mellom det eksisterende anlegget og veien bak. Men det gikk ikke. Det kom fort fram at det ble for trangt til å bygge ut i ett trinn. Prosessen i det første byggetrinnet blir omtrent tilsvarende dagens rensing. Så river vi dagens anlegg og bygger videre med resten av rensetrinnene. Det drar ut byggetida og fordyrer. Dessuten ligger vi rett ved elva og bygget må sikres mot flom, forklarer prosjektleder Eirik Brunvoll i Kongsberg kommune. 

Selv om flomsikring og lang byggetid fordyrer, har prosjektet unngått krisemøter i kommunestyret med ekstrarunder for å få utvidet styringsrammen. Ved kontraktsinngåelsen opplyste tvert i mot kommunen i en nyhetsartikkel at de hadde bearbeidet ned målprisen med rundt 100 millioner kroner. 

Kongsberg unngår urenset kloakk i Numedalslågen mens bygget reiser seg, for rivingen av «gamlebygget» starter ikke får de ser at alt fungerer som det skal i det nye anlegget.

– Når vi skal kjøre vannet fra dagens renseanlegg inn i det nye anlegget er det bare å åpne en kran. Vi stenger det ene løpet og åpner det andre, og så renner vannet dit, sier Brunvoll, som har rundt 30 kolleger i kommunens VAR-virksomhet.

Nå i februar kunne de feire tett tak på det nye renseanlegget.

– Vinteren i fjor var veldig snill og den i år kom sent, så vi har hatt flaks med godt vær i startfasen med grunnarbeid og heftige betongkonstruksjoner, mener Brunvoll. Flom skal normalt heller ikke bli noe problem for byggingen, med mindre det skulle bli en hundreårsflom.

Det nye bygget blir litt av et landemerke i byen. Den nye pipa blir 10 meter høyere enn taket på det 11 etasjer høye Stordalen-hotellet som for tiden er sentrums høyeste konstruksjon.

Tok kampen mot statsforvalteren

Statsforvalteren varslet bøter på over 13 millioner kroner hvis ikke kommunen fikk opp farten med å få på plass et nytt renseanlegg, og mer enn halvveis inn i forprosjektet kom kravet om nitrogenrensing.

– Vi har hele tiden tatt høyde for at det kravet kunne komme, så vi planla med det. Jeg skal ikke si at det er rensekravet som har vippa oss over på to byggetrinn, men det har bidratt til at vi trenger mer plass enn først antatt, sier Brunvoll.

Vannet fra Kongsberg renner ut i havet ved Skagerraks store dyp i Larvik, midt mellom Stavern og Svenner fyr. Likevel er Numedalslågens utløp definert som en del av den fiskefattige Oslofjorden. På et tidspunkt ville derfor heller ikke statsforvalteren tillate videre boligbygging i kommunen, før renseanlegget står klart. Da rant begeret over, og kommunen gikk til departementet for å klage. Det var også snakk om at Kongsberg Gruppen måtte legge sitt nye kontorbygg et annet sted, og Høyre gikk så langt som å foreslå kriselov i Stortinget. Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland valgte til og med å fraråde kommunalministeren å stadfeste innsigelsen til hennes egen miljøavdeling. Til slutt ga kommunalministeren i 2025 Kongsberg medhold i sin klage.