Alt kan modelleres i 3D – men kan du tegne systemet på en serviett?

Torstein Dalen er sivilingeniør innen vann og avløp og har jobbet i bransjen siden 2012. Da han snakket offensivt om digitalisering i 2018, var 3D fortsatt noe mange så på som neste steg. I dag er det normalen.

– 3D-modellering er blitt så mainstream at oppdragsgiver kan lese en modell omtrent like enkelt som en PDF. Ingen blir imponert av 3D lenger. Det er bare sånn vi jobber nå, sier avdelingsleder VA Torstein Dalen i Norconsult Bergen.

Entreprenører får modellene. Prosjekter diskuteres i modellen. Kompleksiteten visualiseres før noe bygges. Digitaliseringen har faktisk skjedd.

Men den har ikke gitt alle gevinstene han trodde på for åtte år siden.

Modellen er ikke systemet

– Å kikke inn i en 3D-modell kan være som å kikke ned i et maurtue. Det er så mye informasjon og detaljer. Hvordan skal du vite om designet er riktig?

Svaret hans er like enkelt som "gammeldags": Du må forstå systemet først. Deretter kan du modellere det.

– Det er litt underkommunisert at de mest sentrale dokumentene fortsatt er prinsipptegninger og flytskjema. Overordnede prinsipper tegnet i 2D er et viktig kunnskapsgrunnlag før noen åpner 3D-programvaren i et prosjekt, sier han. 

– Det kan jo tegnes med penn og papir…? Eller på en serviett, om så skal være?

– Hehe, ja det kan i verste fall tegnes på en serviett.

Det er i den fasen de store beslutningene tas, om overordnede føringer som redundans, dimensjonering og robusthet. Lenge før modellen fylles med detaljer.

BIM-bibliotek og riktig informasjon

Flere leverandører har de siste årene bygget opp solide digitale bibliotek med standardiserte BIM-objekter. PAM Norge tilbyr for eksempel nedlastbare BIM-filer for duktilt støpejern, slik at rør, kummer og komponenter kommer inn i modellen allerede dokumentert og dimensjonert. 

– PAM og andre i leverandørbransjen har gjort en god jobb på dette området, sier han. 

Byggeklossene er med andre ord på plass. Utfordringen er ikke at vi mangler informasjon. Utfordringen er å bruke den riktig, mener Dalen. 

3D er kraftig på kommunikasjon. VA-prosjekter skal forankres hos planmyndigheter, naturmyndigheter, kulturmyndigheter og politikere. Mange av dem er ikke ingeniører.

– En 3D-modell gjør det mulig å forstå et prosjekt på noen minutter. Hadde jeg vist det samme gjennom hundrevis av tegninger, ville det tatt mye lengre tid å få oversikt.

Samtidig møter den digitale hverdagen fortsatt analoge strukturer. Der er byggesaksbehandling den kanskje siste skansen. Fortsatt må det søkes med tegninger på pdf. 

Norconsult har foreslått for Bergen kommune å teste en byggesak levert kun som 3D-modell. Kommunen har stilt seg positiv til å prøve en byggesaksprosess som det, men det er foreløpig ikke gjennomført.

– Vi gjør jo alt i 3D. Entreprenørene bygger etter modell. Men når vi skal sende byggesøknad, må vi likevel produsere tradisjonelle tegninger for nabovarsel og saksbehandling. Kommunen var positiv til å prøve, men regelverk og praksis er ikke fullt ut rigget for det ennå. Teknologien er klar. Systemet rundt bruker litt lengre tid på å følge etter, sier han. 

Men om 3D-modeller er gode på kommunikasjon, så er det ikke det samme som godt grunndesign. Der er det ennå ingen programvare eller AI-verktøy som slår god, gammeldags fagkunnskap. 

– Vi har kommet veldig langt digitalt. Men det er fortsatt systemkompetansen som avgjør om anlegget blir riktig, sier han. 

Ingen programvare planlegger raskere

14 år etter at han kom inn som fersk siv-ing med frisk kunnskap om digitalt arbeid og BIM ser Torstein Dalen ingen tegn på at digitale verktøy har gjort prosjektering raskere. Eller billigere. 

– Det produseres større mengder papir enn noen gang. Men det er ingenting som gjør at vi planlegger fortere i dag. Og det gjøres ikke færre feil. Man må fortsatt kunne faget, minner han om. 

– Hva er de vanligste feilene som gjøres? 

– At ting blir glemt i prosjektering. 

I et innlegg på Rørdagene i Bergen i 2018 løftet Torstein Dalen digitalisering som en uunngåelig utvikling i VA-bransjen. 

Han argumenterte der for at alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert. Han pekte på 3D-modellering, automatisering og nye digitale arbeidsformer som nødvendige verktøy for å håndtere økt kompleksitet og strengere krav. 

Budskapet var offensivt og fremtidsrettet: Digital kompetanse ville bli en forutsetning for å lykkes i bransjen. Da han holdt innlegget for åtte år siden trodde han at programvare skulle hjelpe ingeniørene med å finne bedre løsninger. 

– I dag? 

– Veldig mye av digitaliseringen har ført til en papireksplosjon. Vi produserer enda flere rapporter, enda fortere, sier han. 

Verktøyene er kraftigere. Ansvaret og fagkunnskapen er uendret.

Saken fortsetter under bildene:

Eksempelbildene viser prinsippskissen og 3D-modellen av det planlagte sekundærrenseanlegget på Skjersholmane i Stord kommune, som prosjekteres av Norconsult. 

Anlegget skal rense alt kommunalt avløp fra Fjellgardane i nord til Dyvik-området i sørvest, og blir koblet sammen gjennom et omfattende system av ledninger og pumpestasjoner. 

Totalt skal det etableres rundt 2,5 mil med nye rør og 16 avløpspumpestasjoner før anlegget etter planen settes i drift i 2030. 

Den uforløste gevinsten

3D brukes i stor grad i prosjektering og bygging. Når anlegget er ferdig, tas modellen ofte inn i mer tradisjonelle forvaltningssystemer – og mye av detaljrikdommen forsvinner i overgangen.

– Forvaltningssystemene er ikke rigget for en hel by i 3D. Det er forskjell på å forvalte én bygning i modell og å forvalte et VA-nett over en hel kommune.

Den uforløste gevinsten ligger i å strukturere metadata og innmåling slik at de kan brukes direkte videre i drift og forvaltning, ikke bare i byggefasen.

– Vi trenger egentlig ikke flere verktøy. Mulighetene er allerede der. Vi må bare bruke dem.

Det VA-bransjen snakker for lite om

På spørsmål om hva VA-bransjen snakker for lite om, svarer Dalen raskt.

– Robusthet i design.

Reservevann, nødstrøm, redundans og systemoppbygging løses ikke av BIM eller kunstig intelligens.

– Det gjør man heller ikke med AI. Det er systemtenkning. Flytskjema. Prinsipper. Det er en kompetanse veldig få jobber med, sier han.

Kunnskap viktigere enn digitalisering

Når han oppsummerer hvor bransjen står i 2026, er han nøktern.

– Vi har veldig mange verktøy allerede. Vi trenger ikke nødvendigvis nye innovasjonsprosjekter. Vi må bli flinkere til å bruke det vi allerede har.

Digitaliseringen er ikke lenger spørsmålet. Spørsmålet er om bransjen har kompetansen til å bruke den riktig.

En modell kan være perfekt. Men det hjelper lite hvis systemet den beskriver er sårbart. For i en bransje som bygger infrastruktur for hundre år, er det ikke modellen alene som avgjør. Det er forståelsen av systemet bak den.