Klubben som skaper liv og rør(e)

Skjult under trange og trafikkerte bergensgater befinner det seg et 2301 kilometer vann- og avløpssystem. Deler av vannledningsnettet i sentrum er datert helt tilbake til 1870-tallet. 1006 kilometer vann og 1295 kilometer avløp skiftes sakte, men sikkert ut. Årlig fornyes i underkant av 20 kilometer av ledningsnettet.

Det koster, både i kroner og øre, men også i kaos på overflaten.

Kampen for å holde drikkevannet i orden, er en stor utfordring, men en annen betydelig frykt er at kloakk og overvann blander seg og ender opp i Byfjorden. Gamle rør av støpejern kan fort begynne å lekke, selv om tesen om at de gamle er eldst fortsatt ser ut til å holde vann i Norges våteste by.

Dannelsen av Graveklubben

Erkjennelsen om at flikking av den eksisterende infrastrukturen ikke ville være nok, dukket opp i de kommunale kontorene for over 20 år siden. Med innføring av internett, fiberoptikk, nye strømkabler og andre typer rør, var hele innmaten av byen klar for utskifting. Også kanskje det mest spennende og innovative; det rørbaserte bossnettet, som skal sørge for støvsuging av søppel i rør under gata. Målet er at all søppel (boss på bergensk) fra husholdningskundene legges i rør, skjemmende søppelpann skal vekk, og det blir slutt på transport av boss i biler i trange bergensgater.

Så hvordan skulle Bergen kommune klare å unngå en stafett av byggeprosjekter i mange tiår fremover? Hver etat har sine mandater og oppgaver, og det ble tidlig klart at de ikke kunne sette i gang graveprosjekter hver for seg, men trengte en sentral koordinering.

Løsningen ble Graveklubben, et strategisk samarbeid mellom de største infrastruktureierne i byen.

Det krevde et politisk vedtak, og byrådet i Bergen vedtok nye retningslinjer for graving i sentrum. Hovedhensikten var å redusere ulempen for beboere, næringsliv og trafikanter, unngå unødvendig graving og modernisere, samt bedre miljøet i sentrum.

Samarbeidsprosjekt ble ledet fra Bergen kommune og involverte Bergen Vann, BIR Infrastruktur (bossrør), BKK (strømkabler), Eviny Termo (fjernvarmerør), Telenor og Bergen Fiber (fiberoptikk) som ble opprettet for å få til en samordning av gravearbeidet i sentrumsgatene (se egen faktaboks for mer info).

– Graveklubben har vært et vellykket samarbeidsforum for byens graveaktører siden oppstarten i 2007, sier Mikael Tjemsland, prosjektleder i Bergen Vanns avdeling for Prosjektgjennomføring

– Formålet er å unngå at samme gate blir gravd opp gang på gang. Det reduserer ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter. I tillegg kan det være kostnadsbesparende å dele på fellesutgifter som for eksempel rigg og drift. Vi har siden oppstarten gjennomført flere større graveprosjekter i Bergen sentrum og har stadig flere prosjekter i planleggingsfasen. Aktørene bytter på å være administrator for nye prosjekter. Vi har en enkel kontrakt som regulerer ansvarsforhold mellom aktørene, forklarer han.

Saken fortsetter under bildet:

I hvert prosjekt finnes det blant annet en nøkkel for kostnadsfordeling, som tar utgangspunkt i NS3070-standarden. NS3070 legger til rette for bedre samordning når ledninger fra flere ulike anleggseiere (vann, strøm, fjernvarme og fiber) skal graves ned. Fordelingsnøkkelen blir aktørene enige om før prosjektstart.

Teknisk smarte løsninger for å minske belastningen med graving

Ett hovedmoment når det 150 år gamle vann og avløpsnettet skal fornyes, er å redusere gravingen. Graving er både kostbart, støyende, stygt visuelt i bybildet og i enkelte tilfeller umulig som følge av eksisterende bygningsmasse eller infrastruktur, dybde eller grunnforhold.

Aktørene i Bergen forsøker, så langt det lar seg gjøre praktisk, å benytte seg av gravefrie løsninger, og NoDig-metoder. Det fjerner likevel ikke behovet for betydelig graving, som Bergen Vann presiserer på egne nettsider:

"I Bergen Vann ønsker vi å begrense gravingen i så stor grad som mulig, men det vil fremdeles være behov for noe gravearbeid i gaten selv ved bruk av NoDig-metoden. Sammenlignet med konvensjonell graving er ofte NoDig-metoder både kostnadseffektive og arealbesparende – og ikke minst tidsbesparende. Ved hjelp av NoDig vil vi kunne fornye lengre strekninger kun ved å grave ved enkelte punkter istedenfor å måtte grave opp en hel gate."

Saken fortsetter under bildet: 

I 2023 fornyet Bergen Vann 8,2 kilometer avløpsrør og 4,5 kilometer vannledninger ved hjelp av NoDig-metoder. Metodene var tredelte: Når de skulle fornye over 100 år gamle vannledninger ble nye PE-rør trukket inn i eksisterende rør, såkalt inntrekking. Andre ganger benyttet de seg av utblokking (cracking) ved at nye rør med minst samme størrelse ble trukket inn i gamle rør. Det blir brukt en kniv til å splitte eksisterende rør, og traseen blokkes for å gi plass til de nye rørene.

Og ved renovering av avløpsledninger, støpes nye plastrør inn i eksisterende avløpsrør. De nye herdes med steam, som er ufarlig vanndamp. Dette kalles på fagspråket strømperenovering og er en gammel metode som stammer fra Storbritannia. Den første strømpeforingen i Skandinavia ble foretatt i Oslo så langt tilbake som i 1977, gjennomført av Olimb Rørfornying på vegne av Oslo kommune. I dag leverer Olimb Rørfornying flere typer strømpeforinger som herdes med steam (damp), UV- og LED lys.

Samspill gir innovasjon og gode løsninger

Olimb har siden 70-tallet vært fremtredende på rørfornying mange plasser i Norge. Like før pandemien, sommeren 2019, fikk de et oppdrag for Bergen kommune om å rehabilitere en vannledning i støpejern fra 1865. I Nubbebakken sørøst for Bergen sentrum la de inn en «Compact Pipe SDR 13,6 i kvalitet PE 100 RC+», som for syv år siden var den aller høyeste kvalitet i PE-materiale. Diameteren på det gamle røret var 30 cm, med en veggtykkelse på hele 2,21 cm. Det skulle trekkes rør i en totallengde på 400 meter, som ble installert i to etapper og sveiset sammen, fordi 250 meter er den maksimale lengde PE-rør man kan kveile opp på en trommel.

Saken fortsetter under bildet: 

Da PE-materialet ble trukket gjennom den gamle vannledningen, var det foldet i en C-form. Etter gjennomført prosess, tilsettes trykk og damp - plastmaterialet folder seg da ut til sin opprinnelige runde form og legger seg tett inntil veggene som et nytt rør inne i den gamle ledningen.

Metoden kalles tettilsluttet rør og er egnet for rehabilitering av vann- og trykkledninger, både fordi installasjonen utføres raskt og krever lite graving.

– I Norge ligger kravene til kvalitet og sikkerhet i rørfornying langt over Europa ellers. Hovedgrunnen er at norske rør er generelt eldre og i dårligere stand, og at andre europeiske land har rør med mer restlevetid. Det vil i praksis si at rør som blir fornyet lenger sør i Europa har en bedre beskyttelse i det eksisterende røret, og at kvalitetskravene til produktene som brukes i rørfornying derfor er lavere, sier Svein Rune Myhre, som er salgs- og produktsjef, Rørfornying Offentlig VA i Olimb.

Den rikholdige verktøykassa man kan vise fram innen rørfornying og gravefrie metoder, kan vi i stor grad takke løsningsorienterte ledningseiere for, ifølge Myhre.

– Når vi stadig finner nye metoder og utvikler enda bedre løsninger på utfordringer i fornyelse av offentlig vann og avløp, er det sjelden vår fortjeneste alene. Forbedringer og innovasjoner skjer ofte som et resultat av godt samspill med fleksible ledningseiere og konsulenter. Vi kan komme med nye idéer, metoder, produkter og verktøy, men vi er helt avhengig av reelle prosjekter og utfordringer som vi kan teste på i praksis. Erfaringer er vår viktigste forutsetning for å utvikle oss selv og fagområdet vårt videre, sier han.

Han mener fleksibelt samspill med ledningseiere har gitt mange nye løsninger i prosjekter der det normalt ville ha vært et behov for oppgraving.

Saken fortsetter under bildet:

Ett eksempel er utfordringen med å komme frem til kum med bil og utstyr ved installering av strømper.

– Tilkomst kan være vanskelig på grunn av beliggenheten i terrenget eller infrastrukturen rundt. Med erfaringer fra prosjekter hvor ledningseiere har latt oss prøve ut nye ting, har vi blant annet utviklet metoder for å installere strømper i lange strekk gjennom kummer. Lange installasjoner kan i mange tilfeller gi store besparelser for oppdragsgiver, blant annet utgifter til å lage anleggsvei, eller kommunen slipper å belaste abonnenter med inngrep på privat eiendom for å komme til kum. Det er vinn-vinn på alle måter. Når vi får grønt lys for å prøve ut alternative metoder som ikke er nedfelt i prosjektbeskrivelsen, er det en tillitserklæring fra vår oppdragsgiver, mener Svein Rune Myhre.

Gjensidig avhengighet mellom offentlig og privat sektor

I Bergen finner vi samarbeid på flere plan. Prosjektleder Erik Hesjedal i Head Energy Introcon og prosjektleder Mikael Tjemsland i Bergen Vann har jobbet tett i forbindelse med oppgraderingene i Nøstegaten i Bergen sentrum, for å forberede utbyggingen i boligprosjektene «Nøstet Sjøfront» og «Nøstebukten Brygge». Målet har vært å skape en helhetlig bygate gjennom å fornye infrastrukturen i gaten, legge brostein og bygge nye fortau. Både VA-anlegg, bossnett, fjernvarme og høyspent er blitt utbedret.

Hesjedal bistår utbyggerne OBOS og J. Berstad Eiendom med prosjektutvikling og prosjektledelse av Nøstet Sjøfront. I tillegg til at Graveklubbens mange infrastruktureiere må ta hensyn til hverandre, er det viktig at private byggherrer og entreprenører lykkes med en løsningsorientert dialog med kommunen.

– Samarbeidet mellom Graveklubben og utbyggerne har fungert utmerket. Vi har dratt nytte av den brede kompetansen til Graveklubben, og delt på gravekostnadene, prosjekteringskostnader og oppfølgingen. Dette er første gang vi har samarbeidet med Graveklubben, og det har vært et vinn-vinn-prosjekt for alle parter, mener Erik Hesjedal som fremhever viktigheten av personkjemi.

– Det koker ofte ned til at dyktige folk jobber sammen for å finne gode løsninger. I tillegg til den åpenbare effektiviseringen og de økonomiske innsparingene ved å måtte oppgradere infrastrukturen, har folkene fra alle etater og utbyggere kommet godt overens. Det er en vesentlig faktor for å lykkes med slike komplekse prosjekter, mener han.

Klarer ikke unngå støy og misnøye

Selv om Graveklubben har som formål å samordne gravearbeidet i Bergen for å redusere ulemper for beboere, næringsliv og trafikanter, har de aldri sjans til å lykkes 100 prosent med det. I Nøstet-prosjektet har aktørene avholdt nabolagsmøter hvor de har informert detaljert om det som skal skje av oppgraderinger og utbygging i nærområdet. Forventningsavklaringene når det gjelder ulemper har både vært at gateparkering forsvinner, det blir omkjøring, at arbeidstiden starter klokken syv om morgenen og at arbeidet generelt vil medføre både støv og støy.

– Det er en trang gate med masse infrastruktur. Det er tett befolket, og det er begrenset hva du får gjort av reduserende tiltak. Dessuten har ting tatt lenger tid enn det vi hadde beregnet, ikke minst på grunn av en avvikling underveis hos en av samarbeidspartnerne i prosjektet. Det er mange hensyn å ta, sier Erik Hesjedal som medgir at det har blitt en del klaging fra beboerne i området.

– Det er selvsagt til dels store ulemper for dem å ha arbeidet rett utenfor døren. Det er belastende med støy og støv over tid, vi har stor forståelse for det.

Han får støtte av prosjektleder Tjemsland i Bergen Vann:

– Det er klart det blir bråk når man legger en aktiv byggeplass med rett ved siden av en eksisterende boligmasse. Vi har hatt kontakt med den lokale velforeningen, i tillegg til beboermøter. Vi møter forståelse, men også ganske mye frustrasjon. Noen har jo generelt motforestillinger mot store byggeprosjekter i sine nabolag, selv om de skjønner at det er behov for modernisering og oppgraderinger. Vi må under hele byggeprosessen forsøke å forholde oss rolige og ta ansvar for den delen vi selv skal utføre. Vi er jo ikke ansvarlig for byggesakene. Det er viktig å la folk snakke ut, samt informere dem best mulig om anleggsarbeidet som gjennomføres. Da opplever jeg at en del frustrasjon forsvinner. God informasjon og dialog hjelper alltid, enten det er snakk om privatpersoner, velforeninger eller konsertarrangører som rammes, sier Mikael Tjemsland i Graveklubben i Bergen.