– VA-bransjen trenger et nasjonalt løft

Baade-Mathiesen har i en årrekke arbeidet med de store linjene: investeringsbehov, strategier og systemforståelse. Han har bidratt til utvikling av fagmiljøer og vært en pådriver for å løfte vannbransjen opp på den nasjonale agendaen.

– Mange peker på enkelthendelser og utfordringer: «Dette er ikke bra, og dette må fikses». Men vi klarer ikke å sette det i sammenheng. Det vi egentlig trenger, er noe som ligner et nasjonalt prosjekt – en systematisk gjennomgang av hele sektoren, sier han i samtale med VAnytt.

Et økende problem

Baade-Mathiesen har fulgt utviklingen tett siden arbeidet med de første State of the Nation-rapportene i regi av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) rundt 2010.

– Da vi startet, fikk vi faktisk førstesiden på VG. Det var nesten uhørt for vann og avløp. Men det sier også noe om hvor lite oppmerksomhet fagfeltet hadde hatt.

Siden den gang har én ting blitt tydelig: behovene er langt større enn man først trodde.

– For hver rapport vi laget, økte både verdien av infrastrukturen og investeringsbehovet kraftig. Jo mer vi gikk i dybden, desto mer alvorlig ble bildet.

Oppmerksomheten har økt – men spørsmålet han stiller er fortsatt det samme:

– Gjør vi de riktige tingene?

Problemene rundt overvann

Klimaendringer og økende nedbør har gjort overvann til en av de mest omtalte utfordringene i bransjen. Strategiene er kjent: vannet skal håndteres lokalt, ikke transporteres.

– Regnvann er i utgangspunktet rent. Problemet oppstår når det ledes gjennom rør og gater, hvor det forurenses og blir en miljøtrussel, forklarer han.

Nye utbyggingsområder tar i bruk gode løsninger, men hovedutfordringen ligger et annet sted:

– 90 til 95 prosent av byene våre er allerede bygget. Der har vi gjort altfor lite!

En annen hovedutfordring er mangelen på god overordnet planlegging i kommunene, mener han.

– Vi har over 350 kommuner i Norge. Det sier seg selv at kvaliteten varierer.

Selv har han vært med på å utvikle verktøy som DiVA-guiden – en strukturert metode for planlegging – men peker på et gjennomgående problem:

– Det tar veldig lang tid før gode løsninger faktisk tas i bruk.

Konsekvensen er at mange kommuner handler reaktivt.

– De ser at «den ledningen er dårlig», og så setter de i gang. Men uten å løfte blikket først, risikerer man å jobbe ineffektivt.

Graving eller ikke graving, det er spørsmålet!

Et konkret eksempel på manglende systemtenkning finner vi i måten ledningsarbeid utføres på.

– Første regel burde være: Ikke grav, hvis du kan unngå det.

Han viser til NoDig-teknologi, som gjør det mulig å rehabilitere rør uten omfattende graving.

– Bruken burde vært minst dobbelt så høy som i dag. Årsaken til at den ikke er det, handler om kompetanse. For 15 år siden fant vi ut at halvparten av norske kommuner hadde én eller færre VA-ingeniører. Da er det vanskelig å ta i bruk nye metoder, så får vi håpe og tro at situasjonen er bedret seg noe siden den gang.

Små kommuner gir store utfordringer

Organiseringen av sektoren er en gjenganger i Baade-Mathiesens analyse. Små kommuner har rett og slett for lite kompetanse. I tillegg samarbeider de for lite. Han mener interkommunalt samarbeid er en del av løsningen – men at det må styrkes betydelig.

– Det finnes mange gode enkeltløsninger rundt omkring. Problemet er å spre dem. Det krever tid og ressurser som mange kommuner ikke har.

Også gjennomføringen av prosjekter har forbedringspotensial.

– Konfliktnivået i bransjen har vært for høyt, sier han.

Han trekker frem samspillsmodeller som en positiv utvikling, hvor entreprenører involveres tidligere.

– Det gir bedre løsninger og lavere konfliktnivå. Men det krever kompetanse – og den er ikke alltid til stede.

Rekruttering er en viktig nøkkel

Mangelen på kompetanse starter allerede i utdanningssystemet.

– Mange unge vet ikke hva vannbransjen er. Hvordan skal de da velge det, spør han retorisk.

Han er kritisk til hvordan rådgivning ofte foregår i skolen.

– Elever blir spurt om hva de er interessert i. Men de har jo ikke grunnlag for å vite det. Man burde heller vise hvor behovene er – og hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet.

Som underviser bruker han selv mye tid på å motivere studenter.

– Jeg sier alltid at jobben min ikke er å «dytte kunnskap» på dem, men å få dem interessert. Vi trenger hver eneste én.

Vannsikkerhet og beredskap

I en mer urolig verden har også vannsikkerhet fått økt oppmerksomhet. Reservevann og robuste løsninger er helt avgjørende, påpeker han.

– Dette gjelder særlig vannforsyning, men også avløpssiden påvirkes – blant annet gjennom strengere EU-krav til rensing.

Samtidig savner han en tydelig nasjonal satsing på miljøutfordringer, som situasjonen i Oslofjorden.

– Det skjer mye, men jeg savner et tydelig, samlet prosjekt. En følelse av at «nå skal vi faktisk få det til».

Innovasjon, standardisering – og et stort «hva hvis?»

Når Baade-Mathiesen ser fremover, peker han på innovasjon og forskning som avgjørende – men også her mangler det struktur.

– Bransjen er for fragmentert. Vi gjør ting på mange ulike måter.

Han mener standardisering kan være en nøkkel til både lavere kostnader og raskere gjennomføring.

– Hvis vi klarte å standardisere for eksempel renseanlegg, kunne vi gjenbruke løsninger og redusere både tid og kostnader betydelig.

Samtidig peker han på nye muligheter:

– Kunstig intelligens kommer til å spille en rolle. Det er jeg ikke i tvil om.

– Vi må tørre å tenke stort

Til syvende og sist handler alt om perspektiv, mener han, og trekker frem et råd han en gang hørte fra en politiker:

– «Tenk stort.»

Det mener han er mer relevant enn noen gang.

– Vi har altfor mange små enheter som sitter og prøver å løse dette hver for seg. Vi burde hatt sterkere, regionale eller nasjonale strukturer – med høy kompetanse og tydelige anbefalinger.

Han ser for seg en modell der større fagmiljøer bistår grupper av kommuner, og der gode løsninger raskt kan bli standardisert og tatt i bruk.

– Da slipper folk å famle. Da vet man at dette er løsninger som fungerer.

Utfordringene i vannbransjen er store – og kostbare. Men ifølge Baade-Mathiesen er det ikke først og fremst penger det står på.

– Vi har kunnskapen. Vi har løsningene. Spørsmålet er om vi klarer å organisere oss godt nok til å bruke dem riktig!