– Norge bør innføre det reviderte avløpsdirektivet

Det reviderte avløpsdirektivet har skapt politisk debatt. Noen partier ønsker at Norge sier nei. Direktør Ragnhild Aalstad i Norsk Vann mener det vil være både uklokt og lite realistisk.

– Vi må erkjenne at også Norge har mange vannforekomster som trenger bedre beskyttelse. Et internasjonalt forpliktende regelverk, som følges opp gjennom nasjonal lovgivning med tydelige krav, gir kommunene forutsigbarhet i planlegging, bygging og drift av avløpsanlegg. Å si nei til hele direktivet løser ikke utfordringene vi står overfor.

– Samtidig peker dere på betydelige utfordringer?

– Ja. Direktivet vil påføre mange kommuner store investeringer i renseanlegg og ledningsnett. Ressursene i sektoren er knappe. Derfor må norske myndigheter bruke handlingsrommet i EØS-forhandlingene til å sikre en avtaletekst som er best mulig tilpasset norske forhold.

– Hva er det ved norske forhold som skiller oss fra resten av Europa?

– Norge er et vannrikt land. Mange av våre vannforekomster har stort vannvolum, gode oksygenforhold og generelt god vannkvalitet. I tillegg har vi et klima, en topografi og et bosettingsmønster som skiller oss vesentlig fra mange andre europeiske land. Vi har også en lang og relativt hardfør kyst. Disse forholdene må tas hensyn til når regelverket utformes og gjennomføres.

– Hva er det konkrete problemet med minimumskravene i direktivet?

– Minimumskravet er sekundærrensing for alle tettbebyggelser fra 1.000 personekvivalenter, uavhengig av resipient. Det betyr at kravene blir like enten utslippet går til en liten, sårbar elv eller til en robust kystresipient. Og det gjelder selv om det ikke nødvendigvis er organisk stoff som er hovedutfordringen i vannforekomsten.

– Hva kan konsekvensen bli?

– Mange mindre tettbebyggelser kan få rensekrav som ikke er tilpasset det faktiske miljøbehovet. Når vi samtidig ser på klima- og miljøfotavtrykket ved å bygge og drifte nye sekundærrenseanlegg, kan vi risikere at kravene enkelte steder gir begrenset – eller i verste fall negativ – samlet miljøeffekt. Hovedprinsippet må fortsatt være at krav til rensing begrunnes i målet om å oppnå god tilstand i vannforekomsten, samt å beskytte folkehelse og brukerinteresser.

– Hva bør norske myndigheter gjøre nå?

– For det første må de bruke EØS-forhandlingene aktivt for å få gjennomslag for norske tilpasninger. Argumentasjonen bør knyttes til behovet for å prioritere innsatsen der miljøgevinsten faktisk er størst.

For det andre må gjennomføringen i norsk regelverk bli god. Her oppfordrer vi myndighetene til å bruke erfaringene og kunnskapen som finnes i Norsk Vann, hos våre medlemmer og i KS. Det må også bygges tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i organene som skal følge opp regelverket og veilede kommunene.

– Hva er nøkkelen til å lykkes?

– En kombinasjon av målrettede krav, reelt handlingsrom til å prioritere der behovet er størst, og trygg og god veiledning til kommunene. Skal vi ta vare på de gode vannforekomstene våre, må vi sikre både miljøeffekt og effektiv ressursbruk.

Kilde. Norsk Vann