– Vi må se på hele prosjektet, ikke bare eksosen fra gravemaskinen

– Stemningen blant medlemsbedriftene i MEF er fylt av usikkerhet med tanke på klimakrav og hvordan prosjektene kan løses fremover. Samtidig rapporterer halvparten av medlemmene våre at de har bra ordremengde i kommende halvår, mens den andre halvparten sliter med å holde hjulene i gang. Mye av usikkerheten skyldes kravene til direkte utslipp fra maskiner og lastebiler på byggeplassen, sier Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef bærekraft, klima og miljø i MEF.

Vinteren 2025 startet MEF et forum for medlemsbedrifter som jobber med bærekraftsrapportering og miljøkrav. Forumet er åpent for alle, uansett erfaring, og møtes fire ganger i året. Neste møte er 30. september på Teams.

Må se på utslippene fra hele prosjektet

Han mener det er merkelig at klimadiskusjonen i BA-bransjen i all hovedsak handler om maskinparken, eller lastebilene, bruker strøm eller diesel.

Saken fortsetter under diagrammet:

– For de aller fleste anleggsprosjekter kommer majoriteten av klimagassutslipp fra produksjon, transport og bruk av betong, masser, asfalt, rør og stål. Samtidig fokuserer myndighetene på å fjerne eksosen fra utstyret som skal bygge vegen eller grave ned et rør. Statens Vegvesens egne rapporter sier at de direkte utslippene fra maskiner og lastebiler utgjør omtrent 20 prosent av totale utslipp, mens resten kommer fra materialene som brukes. For Veidekke er fordelingen 10 – 90 prosent.

– Likevel tvinges byggherre til å velge entreprenør basert på hvor mange elektriske maskiner de tilbyr i jobben, men ikke det lavest mulige totalutslippet for hele prosjektet, sier han.

Store investeringer i elektriske maskinpark

Huse-Fagerlie forteller at entreprenørene både er omstillingsvillige og nyskapende, men at det krever store investeringer.

– Mange har tatt investeringen i utslippsfrie løsninger både på anlegget og på vegen, og lærer hver dag hvordan man drifter utstyret mest mulig effektivt og lønnsomt. Til tross for at elektriske anleggsmaskiner fortsatt koster to til tre ganger så mye som en fossil maskin, har mange bedrifter bestilt utstyret for å kunne konkurrere om offentlige kontrakter.

– Samtidig er det tydelig at utleiemarkedet har vokst kraftig som følge av disse kravene som nå stilles i stadig flere konkurranser. Men når utstyret ikke kommer i stort nok volum fra produsentene, og det er stor usikkerhet om byggherrene har råd til å betale den økte kostnaden for maskinene, velger mange entreprenører å leie maskiner til det enkelte oppdrag, sier han.

Økende fokus på miljø

Han forteller at stadig flere entreprenører blir ISO-sertifisert på miljø og Miljøfyrtårnsertifiserte.

– Mange av medlemmene har gått i gang med bærekraftsrapportering før det kommer som et krav fra myndighetene. Alle disse valgene handler om egen bevisstgjøring rundt bedriftens faktiske miljøprestasjon, og for mange bedrifter er dette et stort steg i riktig retning bort fra fossil energibruk.

Han mener likevel problemet er at Norge er mer enn bare Oslo, og at entreprenørbransjen er mer enn bare Veidekke.

– De fleste kommuner har helt andre forutsetninger for å betale for utslippsfri teknologi, eller å få nok kraft fram til maskinene der de skal jobbe. De fleste kommuner sliter fra før med svak økonomi, og vi har sett nok av tilfeller hvor nødvendige forbedringer av infrastrukturen har blitt skrinlagt når tilbudene som kommer blir for dyre. Dette setter ytterligere press på kommunens innbyggere og næringsliv, noe som ikke er hensikten med klimakravene som kommer fra sentralt hold, sier Huse-Fagerlie.

Utviklet klimakalkulator for BA-bransjen

Han forteller at tilbudene ofte ender opp som en skjønnhetskonkurranse fordi byggherre mangler datagrunnlag for utslippene.

Saken fortsetter tabellen:

– Både entreprenørene og byggherrene ønsker seg vekk fra stilskriving for å skille tilbudene fra hverandre i en konkurranse. Begge vil at konkurransen skjer på like vilkår, men det krever at tilbudene sammenlignes på målbare tall og ikke bare gode intensjoner.

– Vi har derfor utviklet en klimakalkulator som lar bedriftene beregne både direkte og indirekte klimagassutslipp basert på valg av maskin, lastebil, betong og materialer i et prosjekt. Dette fjerner mye av usikkerheten for begge parter i en konkurranse, og gjør det mulig å etterprøve lovnadene i tilbudet underveis i leveransen og etter at prosjektet er ferdig.

– Det tydeliggjør også betydningen av utslippene fra maskinene i et gitt prosjekt, og viser forholdet mellom direkte utslipp og det totale utslippet, sier han.

Må tenke pragmatisk

Både entreprenørene, byggherrene og myndighetene har mål om å redusere de totale og faktiske utslippene med 55 prosent innen 2030.

– MEF mener vi starter i feil ende når kravene rettes primært inn mot direkte utslipp fra maskiner og lastebiler, samtidig som man overser klimanytten av å bytte betong, ombruke masser, rehabilitere rør uten å grave opp bakken og så videre. For at vi skal klare målet om utslippskutt må vi bruke alle virkemidler som finnes.

– Der det er mulig skal selvfølgelig maskinene være utslippsfrie, men der hvor kraften ikke finnes for å lade maskinene må vi kunne bruke avansert biodiesel eller andre energikilder som kutter utslippene, om ikke fullstendig. Der det er mulig må vi også ombruke massen som graves opp, og ikke alltid kreve jomfruelig stein rundt eller under et rør, sier han.

Ulike geografiske forutsetninger

Huse-Fagerlie mener VA-bransjen er spesielt godt tilpasset nullutslippsløsninger, siden prosjektene ofte krever mindre bruk av maskiner sammenlignet med bygging av motorvei.

– VA-prosjekter er mer «stopp-start» av natur, noe som gjør det mulig å lade maskinen underveis uten at fremdriften av prosjektet lider. Oslo kommune har kjørt utslippsfritt på sine VA-prosjekter i lang tid og har vist at de fungerer godt i dette segmentet. MEF har lenge ment at vi skal bruke de utslippsfri løsningene som finnes der de fungerer godt, og er på ingen måte negative til elektriske maskiner.

– Vi er derimot negative til at det settes nasjonale krav som er like uansett om vi snakker om et lite VA-prosjekt i Oslo sentrum eller et stort rehabiliteringsprosjekt av riksvegen nord for Trysil. Forutsetningene er svært forskjellige, og vi må bruke teknologi som er tilpasset forholdene lokalt. Målet er ikke 100 prosent elektriske maskiner, men en halvering av utslippene samtidig som vi sikrer trygge veier og effektiv økonomisk drift av landet, sier han.

Ser større muligheter i fremtiden

Han er sikker på at vi i 2040 ikke lenger diskuterer om gravemaskinen er elektrisk eller fossil, men om vi bygger landet mer effektivt og uten vesentlige utslipp av klimagasser.

– Batteriteknologien utvikles heldigvis fort og en gravemaskin som i dag må lades i lunsjen for å kunne jobbe ut dagen, vil trolig allerede neste år kunne jobbe 10 timer uten lading. Og med en kraftig og helt nødvendig utbygging av strømnettet vil vi ikke lenger trenge mobile ladecontainere til maskinene. Fremtidens anleggsbransje vil også bruke solkraft på eget område for lading av lastebiler og utstyr, men også på mobile ladeanlegg der de jobber.

– Vi kommer også til å ha verktøy som fortløpende måler de faktiske utslippene fra både maskiner og bygningsmaterialer, og kan dermed ta reelle og effektive valg for utslippskutt uten at det forlenger prosjekttiden.

– Fremtiden er grønn, men den kommer senere enn myndighetene tror. Til det er teknologien for ny og kommuneøkonomien for svak mange steder, avslutter Huse-Fagerlie.