Vannforskriften vil stramme kraftig inn

Ifølge Raugstad er forskriften både streng, lite fleksibel og gjeldende for alle myndigheter som fatter vedtak som påvirker vannkvaliteten. Hovedformålet er å sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av norske vannforekomster, der hver vannforekomst har fastsatte miljømål.

Strenge rammer for utslipp

Vannforskriften setter en stopper for vedtak om nye tiltak som kan forringe miljøtilstanden eller vanskeliggjøre oppnåelsen av miljømålene. Forringelse betyr reduksjon i tilstandsklasse for ett eller flere kvalitetselementer – selv om den samlede tilstanden i vannforekomsten ikke endres.

Raugstad påpeker at handlingsrommet for utslipp i praksis er begrenset til vannforekomster i svært god eller god tilstand. For områder som allerede er i moderat eller dårlig tilstand, kan det kun gis tillatelse til utslipp som ikke gir målbar økning i belastningen. Er tilstanden svært dårlig, kan det ikke gis tillatelse til nye tiltak.

– Har man eksempelvis en vannforekomst klassifisert i svært dårlig tilstand for totalfosfor, kan man ikke tillate noe fosforutslipp i det hele tatt, forklarer han.

Sjelden unntaksmulighet

Forskriftens § 12 åpner for unntak dersom nye inngrep eller utslipp medfører forringelse, men unntaket er svært snevert og brukes sjelden. Alternativ B, som gjelder forurensning, kan bare brukes ved forringelse fra svært god til god tilstand – en situasjon som er uvanlig fordi få norske vannforekomster ligger i høyeste klasse.

I Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus oppnår 38 prosent av vannforekomstene ikke dagens miljømål.

Konfliktsaker allerede i systemet

Raugstad viser til konkrete eksempler på hvordan vannforskriften begrenser utviklingsprosjekter:

• Nordic Mining i Førdefjorden: Lagmannsretten slo fast at statens tillatelse til gruvedrift og sjødeponi var ugyldig fordi den brøt vannforskriften og EUs vanndirektiv. Saken er nå anket til Høyesterett.
• Billerud Viken AS i Ringerike: Miljødirektoratet avslo søknaden om ny papirfabrikk med henvisning til forskriften. Saken er påklaget.
• Aurskog-Høland kommune: Statsforvalteren avslo nylig ønsket om økt utslippsramme og stilte strengere rensekrav enn søkt om. Saken er ikke endelig avgjort.

– Dette illustrerer hvilke krevende vurderinger vi står overfor, sier Raugstad.

Ny veiledning om tettbebyggelser

Raugstad presenterte også en oppdatert veiledning fra Miljødirektoratet om definisjonen av tettbebyggelse, etter at både kommuner og konsulenter lenge har praktisert begrepet ulikt.

Definisjonen består av to hovedledd: geografisk avstand mellom bygg og tilknytning til avløpsnett. Veiledningen viser hvordan GIS-verktøy skal brukes til å identifisere hussamlinger basert på avstand mellom yttervegger og hvordan slike samlinger klassifiseres som tettbebyggelser når de har minst 200 bosatte eller 200 personsumsbaserte enheter i hytteområder.

I tillegg skal hussamlinger med minst fem bygninger som ligger nærmere enn 400 meter inkluderes i tettbebyggelsen.