Over halvparten av fremtidige VA-investeringer går til ledningsfornyelse

På felleskonferansen til SSTT og RIN presenterte Kjetil Flugund, fagleder for ledningsnett i Norsk Vann, ferske tall og prosjekter som skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag, smartere investeringer og færre feil i nyanlegg.

Kraftig økning i investeringsbehovet

Norsk Vanns nye rapport anslår at det samlede investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren for perioden 2025–2045 vil ligge mellom 411 og 535 milliarder kroner. Det er en markant økning fra tidligere beregninger:

• 186 milliarder kroner i 2013
• 280 milliarder kroner i 2017
• 332 milliarder kroner i 2021

Ifølge Flugund vil det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret dobles i løpet av de neste 20 årene, med størst prosentvis økning i fylkene Østfold, Møre og Romsdal, Telemark, Nordland, Troms og Finnmark.

Ledningsfornyelse den største posten

Ledningsfornyelse står alene for over 228 milliarder kroner av investeringene – mer enn halvparten av totalen. Dette skyldes at store deler av landets ledningsnett nærmer seg slutten av sin tekniske levetid.
Andre viktige drivere er skjerpede rensekrav, særlig som følge av EUs reviderte avløpsdirektiv, og behovet for bedre forsyningssikkerhet. Bare sistnevnte anslås å kreve investeringer på opptil 40 milliarder kroner.

Kommunene har stor påvirkningskraft

Flugund understreket at kommunene selv kan påvirke kostnadsnivået betydelig gjennom standardisering, interkommunalt samarbeid, og teknologisk utvikling, som økt bruk av grøftefrie metoder. Også systematisk lekkasjesøking og bedre overvannshåndtering vil bidra til mer effektive investeringer.

Kostbare feil i nye anlegg

Et annet tema i foredraget var feil i nyanlegg. Norsk Vann arbeider nå med prosjektet «Feil på nyanlegg avdekket ved sluttkontroll», utarbeidet av Multikonsult.
Prosjektet kartlegger vanlige feil i både prosjekterings- og anleggsfasen – fra manglende grunnundersøkelser og ufullstendige tegninger til feil i rørskjøter, svanker, mangelfull frostsikring og utilstrekkelig mottakskontroll.

– Vi ser mange gjentakende feil som kunne vært unngått med bedre planlegging, oppfølging og kompetanse, sa Flugund, og la til at rapporten etter planen publiseres i løpet av året.

Samfunnsøkonomiske analyser gir bedre beslutninger

Et nylig avsluttet prosjekt fra Norsk Vann viser hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan brukes som beslutningsstøtte i VA-sektoren. Metodikken – illustrert gjennom åtte faser og konkrete case-studier – viser hvordan tiltak kan vurderes ut fra lønnsomhet og samfunnsnytte, blant annet innen overvannshåndtering, forurensningskontroll og HMS-tiltak.

Fokus på lekkasjer og stikkledninger

Et annet pågående prosjekt, «Vannlekkasjer på stikkledningsnettet – Erfaringer med påvisning og oppfølging», samler erfaringer fra kommuner og private aktører for å forbedre metodene for lekkasjepåvisning og oppfølging. Prosjektet forventes ferdigstilt i mai 2026.

Vannstandard – digitalt verktøy for kommunene

Flugund avsluttet foredraget med en oppdatering om Vannstandard, Norsk Vanns digitale verktøy som gjør det enklere for kommuner å definere og kommunisere lokale krav til vann- og avløpsanlegg.

Så langt har 57 kommuner meldt seg inn, hvorav 36 allerede har publisert sine standarder.

For å finne frem til relevante krav i Vannstandard må man svare på tre spørsmål:

Hvor er du? – Velg riktig kommune.
Hvem er du? – Angi funksjon (for eksempel aktør i et VA-prosjekt, myndighetsforvalter eller driftspersonell).
Hva skal du jobbe med? – Velg mellom hovedledninger (kommunalt eller privat oppdrag) eller avløpsrenseanlegg.

Flugund eksemplifiserte prosessen med å finne krav til grøftefrie metoder, som omfatter forarbeid, utførelse, produkter og sluttkontroll. Norsk Vann har også laget en video som viser hvordan man kan søke seg frem til gjeldende krav for den enkelte kommune.

Klide: SSST ved Inger Anita Merkesdal.