Hva presterer et minirenseanlegg?
minirens

Hva presterer et minirenseanlegg?

På oppdrag fra Miljødirektoratet (MD) har NIBIO sett på de mindre renseløsningene som benyttes i spredt bebyggelse og vurdert renseeffekt og reduksjonsfaktor for ulike anleggstyper og ulike parametere.

Publisert

For å kunne beregne utslippsmengder på nasjonalt nivå og per vannforekomst, trenger Miljødirektoratet å dele opp anleggene i ulike renseløsninger. Det er også ønskelig å kunne se langsiktige trender i de ulike anleggstypene.

Per i dag bruker MD (og også SSB), i mer eller mindre grad, forventet renseeffekt for velfungerende avløpsanlegg når utslippsmengder i et større område beregnes. Slike forventede renseeffekter forutsetter imidlertid at renseanleggene fungerer som forutsatt. Da ved at anleggene er riktig dimensjonert og riktig bygget, samt at anleggene driftes og vedlike- holdes tilfredsstillende gjennom driftsperioden og at anleggenes effekt ikke svekkes av alder, slitasje, metning av filtermasser etc. Det er også en forutsetning at alle anlegg innen samme anleggstype/kategori har lik funksjonalitet og omtrent samme renseevne. Dette er jo ikke alltid tilfellet, og det forventes ikke at det oppnås forventede renseeffekter på alle mindre avløpsanlegg over tid. Ved tilførselsberegninger i et større område er det derfor behov for å utarbeide et sett med reduksjonsfaktorer som gjenspeiler den renseeffekten det forventes at et større utvalg mindre renseanlegg har over tid i normal drift.

Formålet med prosjektet er, ut fra tilgjengelig litteratur og erfaring med mindre avløps- løsninger, å foreslå reduksjonsfaktorer for et sett parametere for ulike typer mindre rense- anlegg som benyttes i kapittel 12 og i enkelte tilfeller også i kapittel 13. Dette gjelder primært parameterne fosfor (P), nitrogen (N) og organisk materiale (BOF5), og i tillegg suspendert stoff (SS). Som det fremkommer i rapporten, vil reduksjonsfaktorene for flere anleggstyper være ulik mellom parameterne.

Det er et mål å gi et riktigere estimat for utslipp fra denne type renseanlegg enn dagens beregningsgrunnlag basert på forventede renseeffekter. Det vil likevel være nødvending å foreta forenklinger og flere antagelser med begrenset dokumentasjon. Beregningsgrunnlaget bør derfor oppgraderes når det eventuelt foreligger mer dokumentasjon.

1.3 Rapportensinnhold

Rapporten inneholder følgende:

  • Tabell som viser forventede renseeffekter for de ulike anleggstyper, ref. www.avlop.no.
  • Oversikt over de ulike typer mindre avløpsanlegg, med beskrivelse av anleggs- komponenter og deres funksjon/rensefunksjon, samt en begrunnelse for hvorfor noen komponenter/ anleggstyper svekkes over tid for visse parametere, eller kan ha en dårlig funksjon av andre årsaker. En samlet vurdering av årsaker til redusert funksjon sammenholdt med rensedata fra oppfølging av renseanlegg i normal drift gir grunnlag for å foreslå en reduksjonsfaktor.

• Tabell som viser oversikt over renseeffekter og gjennomsnittlige reduksjonsfaktorer for de ulike anleggstyper og ulike parametere. Alle anleggstyper i tabellen har fått et «ID-nummer», slik at det skal være lettere å kunne utveksle data mellom ulike løsninger.

Anleggstyper i oppsettet er forsøkt samkjørt med rapporteringen av kapittel 12 anlegg i KOSTRA-skjema 26 – Offentlig ledningsnett, tilknytning og avløpsanlegg.

Les rapporten

Powered by Labrador CMS