Hias prosessen funker på Veas
Avløpsvannet hos Veas et av de mest utfordrende avløpene å drive biologisk rensing på. Likevel har man vist at man kan fjerne over 90 prosent av fosforet med Hias-prosessen, og oppfyller dermed fosfor-rensekravet. Ved bruk av en karbonkilde, fikk man også fjernet halvparten av nitrogenet man er pålagt å fjerne.
I over tre år har Hias-prosessen blitt testet hos Veas, Norges største renseanlegg. Forskningsprosjektet har gitt gode resultater.
–Vi ville finne ut hva slags potensiale Hias-prosessen har på Veas, når vi skal se på prosesser for framtiden med nye krav og forutsetninger. Vi ville også gjernebidra til at Hias How20 kunne få testet ut Hias-prosessen og være med på å utvikle norske løsninger, sier Kirsti Grundnes Berg, leder for strategi og utvikling i Veas, om bakgrunnen for samarbeidet.
Gjennom forskningsprosjektet har både Veas og Hias lært mye. Det er enda mindre organisk materiale i inngående avløp hos Veas enn hos mange andre norske renseanlegg. Dette skyldes hovedsakelig fortynning med regnvann.
– Vi har et magrere avløpsvann, som er mindre karbonrikt i perioder. Det kan gi utfordringer, men Hias-prosessen har metoder for å kompensere for det. Ved å tilsette mer karbon, f.eks. fra råtnet slam, kan man få til en stabil prosess, som vi fikk til hos oss, sier Berg.
Fjernet over 90 prosent
– I norsk målestokk er avløpsvannet hos Veas et av de mest utfordrende avløpene å drive biologisk rensing på. Gjennom forskningsprosjektet har vi funnet ut hva vi kan gjøre for å få Hias-prosessen til å fungere på denne typen avløpsvann. Ved at vi tilsetter litt organisk materiale, får biologien nok karbon til å gjøre jobben sin, forklarer senioringeniør Torgeir Saltnes i Hias How2O.
Gjennom å råtne ut slam, som tas ut av renseprosessen, får Hias How2O laget karbonkilden de trenger på stedet, og behøver ikke kjøpe inn noe ekstra.
– Vi er godt fornøyde med resultatet i forskningsprosjektet. Gjennom prosjektet fikk vi vist at vi kan fjerne over 90 prosent av fosforet med Hias-prosessen, og oppfyller dermed fosfor-rensekravet. Ved bruk av en karbonkilde, fikk vi også fjernet halvparten av nitrogenmengden Veas er pålagt å fjerne. Ved å legge til et rensetrinn etterpå, kan man fjerne det resterende av nitrogen, forklarer Saltnes.
På denne måten reduseres kjemikaliebehovet i nitrogenfjerningen. Fosforfjerningen skjer utelukkende biologisk, uten bruk av fellingskjemikalier, og det totale behovet for kjemikalier mer enn halveres.
Insentiv for innovasjon
– Ved bruk av Hias-prosessen minimerer man bruk av kjemikalier, og tar vare på ressursene i avløpsvannet. Det tenker jeg er den store fordelen, og Hias How2O har en fantastisk kunnskap om mekanismene som skjer i avløpsvannet gjennom renseprosessen, og hvordan man kan manipulere dem for å få de resultatene vi ønsker oss, sier utviklingssjefen hos Veas om prosessen.
Avløpsbransjen opplever nå ulike utfordringer, med skjerpede krav til rensing og oppgraderingsbehov som gjør det nødvendig å øke vann- og avløpsgebyr i mange kommuner. Det gir bransjen insentiver til å fokusere på innovasjon, mener hun.
– Vi har et behov for å finne gode bærekraftige løsninger, og bærekraft handler om mer enn miljø og klima, det handler også om økonomi og samfunnsaksept, avslutter Kirsti Grundnes Berg.