Etterlyser nasjonal styring og interkommunalt samarbeid

Et relevant prosjekt i så måte er Slemmestad, der Avantor presenterte sine visjoner for et større område man skal utvikle. Ambisjonen er å legge til rette for en bærekraftig blanding av lokal industri og bomiljøer, blant annet er det allerede etablert produksjon av lavutslipps-betong og man ser for seg utvikling av et nytt konsept som skal gi en mer effektiv og bærekraftig transport med batteriferge som vil kunne avlaste det daglige bilrushet inn og ut av Oslo sentrum

- Det bli feil å satse kun på kafeer og gastropuber i utviklingsprosjekter, vi ønsker å se folk med hjelm og at det også foregår verdiskapning. Vi har fått med oss Asker kommune i satsing på ny virksomhet i tidligere industrilokaler, som vi håper vil danne en god helhet med en historisk forankring, hva er vel mer inspirerende en gjenvinning av industriområder, understreket Roar Melhus hos Avantor.
Bør bli mer effektivt

Med utgangspunkt i rapporten “Norges Tilstand” tok Truls Indreberg fra RIF for seg den tekniske forfatningen innen de ulike delene av vår nasjonale infrastruktur og pekte på en et enormt etterslep på vedlikehold og fornyelse på mange områder.
Samlet er det ifølge ingeniørenes samlede rapport et behov for 3300 milliarder kroner for å komme opp på et akseptabelt nivå, noe som tilsvarer ett og et halvt statsbudsjett. Når det gjelder vann og avløp pekte Indreberg på et stort behov for oppgradering (400 milliarder), samtidig som han utfra egen erfaring var overbevist om at det generelt sett burde være mulig å bruke ressursene mer effektivt.

- Vi snakker om fornyelse av en storstilt utbygging av vann og avløp som foregikk på 50 og 60-tallet, som er i ferd med å gå ut på dato. Det skorter videre også på sikring av vannforsyning og reserve løsninger innen drikkevannsforsyning samt at det er et stort behov for fornyelse av avløpsrenseanlegg, slo han fast og la til at de geopolitiske forholdene setter denne typen infrastruktur under større press enn noengang. Ulike former for sabotasje og angrep på vannverk er økende i Norden, og det er Russland som står bak.

Direktivet

Når det nye EU-direktivet trer i kraft vil det oppstå et massivt behov for fornyelse av renseanlegg, men det skal ifølge Indreberg ikke mye fantasi til å innse at alt dette ikke kan gjennomføres samtidig. Her hersker det fordigen panikk i kommunene og en total mangel på helhetlig styring og prioritering på nasjonalt nivå.

- Hva haster mest? Hvor er effekten størst? spurte Indreberg og trakk eksempelvis fram at det omkring Trondheimsfjorden i dag finnes tyve renseanlegg som samtidig skal gjennomføre oppgraderingstiltak og søke Statsforvalter om utslippstillatelse. Her bør det være mulig rasjonalisere store deler av prosessene og spare store ressurser på både standardisert rådgivning og amlet offentlig saksbehandling på flere nivåer, sa Indreberg og gjentok en oppfordring man tidligere hadde kommet med om å ta et statlig grep om det som egentlig er et nasjonal anliggende.
- Vi er overbevist om at det er mulig å få mer infrastruktur, mer miljø, mer utvikling og mer vann for hver gebyrkrone, sa Indreberg.

Gjennomfører på miljø

Ottar Skarstein, divisjonsdirektør for VMT (VA) i BD fortalte så om hvordan man arbeider med miljø og bærekraft, og minnet om at man er en del av Saint-Gobain, som har en klar målsetting om å bli verdensledende innen bærekraftige løsninger. BD’s har i Norge som eget mål å være karbonnøytrale på egen drift innen 2030.

- Kloden er ikke slik den bør være. Vi ønsker sammen med våre 1500 leverandører og med våre 30 000 produkter å bidra på vår måte til dens helse, der både sosiale forhold, miljø, klima og økonomi er med og bidrar til at det skapes mer bærekraft, sa Skarstein.
For å oppnå dette er det særlig innen transport og energi man nå setter inn støtet og jobber med å skape en bærekraftig effektivitet, ikke minst siden det går ut 100 semitrailere med varer ut daglig.

Bevissthet

Et viktig grep er også bevisstgjøring av alle nivåer i bedriften på å være med å bidra til forbedringer.
- Dette handler mye å tenke nytt. Vi jobber i samarbeid med leverandørene om å finne gode løsninger og samtidig utdanner vi våre egne folk til å rette oppmerksomhetrn for hva som viktig og bærekraftig, slik at vi er tro mot prinsippene om sirkulær drift og ansvarlig håndtering av avfall, understreket Skarstein.
Ett slik eksempel er «Take back» programmet gjort i samarbeid med Grundfos, der man nær sagt oppnår full resirkulering

- Vi satser på gjenvinning på så høyt nivå som mulig, der vi i økende grad reparerer og fornyer utstyr, samt donerer overskuddsvarer til gode formål. Vi skaper nye lokale arbeidsplasser og sparer ressurser, blant annet vann, det hele i samarbeid med våre leverandører, fortalte Skarstein.

Utfordringer

I en ustabil politisk situasjon på globalt nivå ser man likevel med en viss bekymring på situasjonen, og da særlig i de små kommunene, der det av forståelige årsaker er begrenset med ressurser og derfor også faller på få personer å forvalte mye kompetanse.

- De store kommunene fungerer i dag som lokomotiver innen innovasjon, men dessverre er situasjonen mer krevende ute i distriktene. Vi kunne nok ønsket oss et større grad av samarbeid mellom mindre kommuner, dette kunne styrke fagmiljøene og bidratt til mer modige beslutninger og innovasjon, ikke minst at det forelå ensartede normer og ønsker, noe som ville gjør alt mer rasjonelt og rimeligere. Vi ønsker å gi kommunen all den hjelpen og støtten vi kan, og håper å se større grad av samarbeid og interkommunale framover, sa Skarstein.

Ønsker grep

I den etterfølgende debatten der Skarstein og Indreberg hadde med seg Oddbjørn Maurdalen fra Furnes og Sjur Tveite fra Norsk Vannsenter ble det bekreftet at det er et behov for samordning både på statlig nivå og mellom mindre kommuner.

Maurdalen kunne fortelle at man opplever langt større reell fokus på miljø når man har å gjøre med store offentlige innkjøpere i Sverige og i Danmark, der man belønnes for miljøkvaliteter. Generelt er det også dessverre ujevnt med kompetanse og premiering av grønne kvaliteter i praksis her til lands. Indreberg påpekte at det ligger store muligheter for å oppnå bærekraftig innkjøp og at det er viktig at innkjøpere snakker sammen over kommunegrenser.

Få insentiver

Skarstein kunne berette at mange kommuner følger innkjøpsreglementet for slavisk, med det resultat at man ikke får fullt utbytte av – eller tør å utfordre leverandørsiden med å komme med nye tekniske løsninger.

Tveite pekte på at det er nærmere 200 kommuner med under 5000 innbyggere her til lands. Det er utfordrende for innkjøpere og fagfolk i små organisasjoner som i liten grad kan bruke tiden på noe så viktig som VA-infrastruktur.
- Det har tidligere vært delt ut store gulrøtter til sammenslåing av kommuner, men det har vært få insentiver til å samarbeide mer. Her kan og bør det gjøres tiltak, sa Tveite.

Mange opplever at frykten for å gjøre feil nærmest lammer viljen til å tenke nytt og innovativt.
Når det gjelder statlige grep i en nær framtid der det skal bygges hundrevis av nye renseanlegg er dette nærmest fraværende og det var en samstemt oppfatning både i panelet og i salen at det på riksnivå hverken er kompetanse eller vilje til å styre dette på en god måte.

- Når ikke Fredrikstad og Sarpsborg maktet å samarbeide, hvordan forventer man at dette skal skje andre steder, var en kommentar fra en av de frammøtte.