Droppet 11 betongklosser – sparte millioner og store utslipp

– Da jeg så traséen, skjønte jeg at dette kom til å bli krevende, sier byggeleder Admir Huskic i Bærum kommune.

Den nye høytrykksledningen DN500 på 450 meter skulle håndtere høyt trykk og hele elleve retningsendringer – tett på eksisterende infrastruktur og i et område med svært begrenset plass.

Den prosjekterte løsningen var tradisjonell: hvert bend skulle forankres med betongklosser. Men for Huskic fremsto det raskt som lite praktisk.

– Det var trangt, og vi hadde et kort tidsvindu. De betongklossene tar plass og krever mye arbeid rundt. Da begynte jeg å tenke: finnes det en smartere måte å gjøre dette på?

Et enkelt spørsmål – store konsekvenser

Spørsmålet han stilte var enkelt:

– Hva hvis vi legger ledningen med strekkfaste skjøter i stedet?

Svaret skulle vise seg å få store konsekvenser for prosjektet.

Med strekkfaste muffeskjøter forsvinner behovet for ekstern forankring i retningsendringer. Røret holder seg selv på plass – også ved høyt trykk.

– For oss handlet det først og fremst om fremdrift og gjennomførbarhet, sier Huskic. – Vi måtte finne en løsning som lot seg bygge innenfor de rammene vi hadde.

Resultatet ble en mer effektiv anleggsprosess med færre operasjoner og mindre behov for tunge løft og omfattende grunnarbeid.

– Jeg ser egentlig ingen ulemper i en situasjon som denne. Jeg ville valgt strekkfast igjen, sier han.

Regnestykket som overrasket

Det var først i etterkant at de fulle konsekvensene ble tydelige.

Miljøkoordinator Rikke Bugge gikk gjennom kostnadene ved de to alternativene. Hun tok med alle relevante poster: ekstra graving, mobilkran, forskaling, armering, betongarbeid og prosjektering.

– Når vi summerte opp, så vi at betongalternativet ville kostet litt over 2 millioner kroner, sier hun.

Strekkfaste rør er dyrere i innkjøp enn standardløsninger. I dette prosjektet utgjorde det en merkostnad på rundt 500 000 kroner.

Saken fortsetter under bildet: 

Likevel ble totalbildet tydelig:

– Dette er et grovt estimat, ikke en fasit. Men det viser ganske klart hva vi faktisk sparte, sier Bugge.

Netto besparelse endte på rundt 1,7 millioner kroner.

– Det er ikke så ofte man ser tiltak som både forenkler gjennomføringen og samtidig gir såpass store økonomiske gevinster.

35 tonn CO₂ – bare ved å droppe betong

Klimagevinsten var også betydelig.

Ved hjelp av en modell utviklet av PAM, ble det beregnet at prosjektet sparte rundt 35 tonn CO₂ – kun ved å unngå produksjon og bruk av betongklossene.

– Tallene gir oss et bedre beslutningsgrunnlag, sier Bugge.

For å gjøre utslippene mer forståelige, kan de sammenlignes med transport:

Rundt 750 lastebillass med masser tilsvarer omtrent samme utslippsnivå. Alternativt kan det sammenlignes med utslippene fra en dieselbil over cirka 20 år.

– Mange klimatiltak er krevende å gjennomføre eller innebærer økte kostnader. Her får vi en løsning som både sparer penger, tid og utslipp. Da er det egentlig et ganske enkelt valg – så lenge kvaliteten er ivaretatt, sier hun.

En skjult sikkerhetsgevinst

I tillegg til økonomi og klima trekker Huskic frem en faktor som sjelden får oppmerksomhet: sikkerhet ved senere arbeider.

– Når du har betongforankringer, må du være veldig bevisst på hva som skjer hvis noen graver i nærheten senere. Det kan oppstå krefter og utglidning som må håndteres, forklarer han.

Saken fortsetter under bildene: 

Med strekkfaste skjøter er systemet mer robust.

– Røret holder seg selv. Det gjør det tryggere å jobbe i nærheten i ettertid, fordi du ikke er avhengig av at massene rundt ligger urørt.

Krever riktig kompetanse

Valget av løsning stiller imidlertid høyere krav til utførelsen.

Før oppstart ble mannskapet hos entreprenør Brødrene Dokken AS kurset av leverandøren. Kun personell med riktig opplæring fikk arbeide med rørene.

Saken fortsetter under bildet:

– Det er ikke noe du bare kan gjøre på samme måte som før. Gjør du feil her, kan du skade mer enn du reparerer, påpeker Huskic.

Teknisk sjef Ole-Jakob Bjerke i SG PAM Norge AS understreker at begrepet «strekkfast» rommer flere tekniske løsninger:

– Det er ikke én standardmetode, men en familie av løsninger tilpasset ulike behov og belastninger.

Kan påvirke fremtidige valg

For Bærum kommune representerer prosjektet også et skifte i tankesett.

Kommunen har tradisjonelt hatt begrenset bruk av strekkfaste rør. Erfaringene fra Fornebu gjør at slike løsninger nå vurderes på nytt.

– Når vi får dokumentert både kostnader og klimaeffekt, blir det lettere å ta gode valg i neste prosjekt, sier Bugge.

Og kanskje er det nettopp dette som er den viktigste lærdommen:

At innovasjon i anleggsprosjekter ikke nødvendigvis handler om nye, uprøvde teknologier – men om å tørre å stille spørsmål ved det etablerte.

– Det startet egentlig bare med at vi utfordret standardløsningen, sier Huskic.