Kvartærrensing på vei:
– Dette innebærer at mange renseanlegg må forberede seg på krav
Et nytt og strengere europeisk regelverk vil endre kravene til norske avløpsanlegg. I slutten av 2024 vedtok EU et revidert avløpsdirektiv som for første gang stiller krav om kvartærrensing – et nytt rensetrinn som skal fjerne mikroforurensninger som legemiddelrester og miljøfremmede stoffer fra kommunalt avløpsvann.
Den norske regjeringen har besluttet at Norge skal gjennomføre direktivet, men regelverket er fortsatt til vurdering i EØS-systemet. Forslag til norsk gjennomføring ventes sendt på høring i løpet av de kommende årene. Dermed må mange norske renseanlegg allerede nå begynne å planlegge for omfattende oppgraderinger.
– Dette innebærer at mange anlegg må forberede seg på krav om dokumentert 80 prosent reduksjon av utvalgte indikatorstoffer, og nye frister for implementering vil følge når Norge innfører regelverket, sier Kristian Enevold Henriksen, Business Director Water Treatment.
Store anlegg først ut
Kravene om kvartærrensing vil i utgangspunktet gjelde renseanlegg med kapasitet over 150 000 personekvivalenter (pe), men kan også omfatte anlegg over 10 000 pe basert på risikovurderinger og sårbare resipienter.
EU-planen opererer med gradvis innføring av kravene mellom 2033 og 2045. Tilsvarende milepæler vil trolig bli gjeldende i Norge når regelverket er formelt vedtatt.
– Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt detaljer og frister, er det liten tvil om at dette vil påvirke en stor del av norsk avløpssektor i årene som kommer, sier Henriksen.
Sivilingeniør Madelen Eriksen i Envidan, sier hun opplever at mye av diskusjonen rundt kvartærrensing handler om kostnader og om man er «i fare» for å få kravene.
- Det er forståelig at økonomi er et viktig tema, men jeg savner ofte et tydeligere fokus på hvorfor dette faktisk er nødvendig, sier hun.
- Norge har mange sårbare resipienter, blant annet terskelfjorder med dårlig vannutskiftning. Skal vi ta vare på fjordene og vannressursene våre på lang sikt, er vi nødt til å redusere utslippene av miljøfremmede stoffer ytterligere. Dette handler ikke bare om å oppfylle et EU-krav, men om hvilket ansvar vi som samfunn ønsker å ta for miljøet vårt, påpeker Eriksen.
Bør planlegges – men ikke bygges ennå
Ifølge Miljødirektoratet bør ikke renseanlegg bygge kvartærrensing før kravet er formelt fastsatt. Samtidig anbefales større anlegg å ta høyde for fremtidige krav allerede i planleggingen.
– For anlegg på 150 000 pe eller mer er det fornuftig å tenke kvartærrensing inn i plan- og konseptfasen. God karakterisering av avløpsvannet og en helhetlig prosessvurdering gjør det mulig å integrere løsninger i anleggsutformingen, selv om selve byggingen bør avventes, sier Henriksen.
Han mener usikkerheten rundt regelverket ikke bør føre til passivitet.
– De som starter forberedelsene nå, vil stå langt sterkere når kravene blir endelige. Kvartærrensing representerer et teknologisk og økonomisk løft for bransjen, men også en nødvendig investering for å møte fremtidens miljøkrav, sier han.