– Avløp er kritisk infrastruktur, og etterslepet på avløpssektoren er alvorlig

– Vi ser at det er et stort etterslep på vedlikehold og oppgradering av både renseanlegg og avløpsnett. Det gjelder i hele landet,sier Mabel Katrine Seland Trovum fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Sammen med kollega Torbjørn Raugstad ga hun en oppdatert status for avløpssektoren og gjennomgikk nye tolkninger av regelverk, veiledninger – og konsekvensene for kommunene.

Nitrogenrensing må på plass innen 2030

Trovum understreker at krav til nitrogenrensing ikke er noe som først innføres når det nye avløpsdirektivet kommer.

– Det er en vanlig misforståelse at nitrogenkravene er noe som kommer senere. Det stemmer ikke. Kravet om nitrogenrensing for følsomme områder følger av dagens avløpsregelverk. Oslofjorden ble klassifisert som nitrogenfølsom i 2023, og norske myndigheter har derfor en plikt til å stille krav om nitrogenrensing for omfattende tettbebyggelser i Oslofjordens nedbørsfelt, innen syv år. Fristen er derfor 2030.

Kommuner med større tettbebyggelser i Oslofjordens nedbørsfelt har fått pålegg om å utrede nitrogenrensing og gjennomføre kost–nytte-vurderinger på 70, 80 og 85 prosent rensing.

– Selv kommuner som allerede renser nitrogen, har fått pålegg om å utrede om de kan øke renseeffekten, legger hun til.

Egenkontroll 2024: Positiv utvikling – men overløpene øker

Statsforvalteren ser en viss forbedring i overholdelsen av dagens rensekrav, spesielt sekundærrensekravet.

– Flere kommuner klarer kravene nå enn i 2023. Det er positivt, påpeker Trovum

Men utviklingen har en bakside:

– Vi ser at flere av de som overholder rensekravene rapporterer mer overløp. Det er ikke tillatt å bruke overløp for å avlaste renseanlegget.

I 2024 ble det rapportert rundt sju millioner kubikkmeter avløpsvann i overløp fra avløpsnett og anlegg, hvorav om lag fire millioner på selve nettet.

– Mange kommuner rapporterer ufullstendige data fordi de mangler mengdemålere. Da må man bruke beregninger fra tidsregistrering. Vi trenger gode tall, fordi overløp utgjør en betydelig utslippskilde, skyter hun inn

Kapasitetsproblemer hemmer samfunnsutvikling

En stor del av gjennomgangen handlet om konsekvensene av at mange kommunale avløpsanlegg nå er i brudd med regelverket.

– For å utvikle kommunen – bygge boliger, etablere næring – er man helt avhengig av en avløpsinfastruktur med ledig kapasitet og god funksjon, sier Trovum.

Hun minnet om et av Statsforvalterens viktigste budskap:

– Avløp er kritisk infrastruktur. Det må være på plass før man bygger ut.

Nye tolkninger av Plan- og bygningsloven åpner noe opp – men kommunene slipper ikke ansvar

Et nytt brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) gir en mer lempelig tolkning av plan- og bygningsloven § 27-2 om bortledning av avløpsvann.

– Den nye tolkningen innebærer at det er nok for planmyndighetene å sikre at avløpsvannet kan føres til kommunalt nett og et renseanlegg som har tillatelse, understreker Trovum.

Men hun understreker at dette absolutt ikke fritar kommunene fra deres ansvar etter forurensningsloven:

– Kommunene har en selvstendig plikt til å overholde forurensningsloven. Det er et forsettlig brudd på forurensningsloven dersom man leder mer avløpsvann til et avløpsanlegg som ikke overholder krav i tillatelse eller regelverk. Departementene har vært tydelige: Vi skal bruke hele verktøykassa – tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, anmeldelse og i noen tilfeller tilknytningsstopp.

Statsforvalteren venter nå på ytterligere veiledning fra Miljødirektoratet om praktisk bruk av virkemidlene.

– Situasjonen er alvorlig, men utviklingen kan snus

Til tross for utfordringene mener Raugstad og Trovum at kommunene kan snu utviklingen dersom det prioriteres.

– Vi ser forbedringer, og vi vet at det nytter. Men skal vi sikre Oslofjorden og oppfylle lovkravene, må kommunene satse på både nye anlegg og vedlikehold av eksisterende nett, poengtererTrovum.