Helstøpt jubilant med vellykket satsing på VA

Holden Jernværk som det opprinnelig het ble etablert 8. august 1657 av riksadmiral Ove Gjedde og lensherre over Nordlandene, Preben von Ahnen. I 1835 kjøpte Diderik von Cappelen verket og i dag er det hans tipp-tipp-oldebarn, Carl Diderik Cappelen, som står som eier. I Norge har Ulefos tre avdelinger: Ulefos Jernværk på Ulefoss, Ulefos Esco på Kongsberg og salgsselskapet Ulefos i Sandvika, som står for salg og markedsføring.

Et dansk besøk Det herrens år 1766 fikk Ulefos Jernværk besøk av en dansk rokokkokunstner ved navn Henrik Bech (1718-1776). Han lagde en rekke modeller for jernverket, og særlig gjelder antikkovnen, som regnes som noe av det ypperste innen rokokkokunst, ble en stor suksess. Modell 179, som den heter, i to eller tre etasjer, innleder et århundre med suksess innen støpejernsovner for Ulefos, og antikkovnen er trolig verdens eldste produkt som ennå lages.

Norge i endring Moderniseringen av Norge etter krigen skapte imidlertid endringer. Salget av ovner begynte å avta, imidlertid ble det restriksjoner på bruk av elektrisk strøm langt inn på 1960-tallet, noe som gjorde at salget fremdeles var stabilt og høyt i en lang periode. [caption id="attachment_8919" align="alignnone" width="640"]

Digitalisert kumlokk Et viktig del av virksomheten er design av nye produkter, og særlig «signatur» kumlokk for norske kommuner. En vesentlig del av arbeidet utføres i denne forbindelse på tegnekontoret, som tar seg av å designe modellene innen det digitale rom. Logoer og figurer som skal pryde kumlokk kjøres så ut direkte i 3D, som kan monteres direkte på modellene. Dette gjør støpingen svært hurtig og effektiv. - For å tilfredsstille norske kommuners ønske om design går faktisk 3D-utkjøringen dag og natt, forteller Line Rasmussen ved tegnekontoret. Til støpen brukes som før enge kasser fylt med sort sand, der det lages avtrykk fra modellene i kassene, så helles flytende jern oppi hulrommet i sanden. - Gjennom årene har Ulefos laget tusenvis at lokkmodeller for norske kommuner, og modellene oppbevares for senere støping, forteller Rasmussen. [caption id="attachment_8920" align="alignnone" width="640"]

Miljøvennlig produksjon 90% av jernet som benyttes i produksjonen ved Ulefos Jernværk består av resirkulert jern, også kalt skrapjern, som hentes inn fra ulike steder i Norge. - Nesten alt støpejern som brukes er gjenvunnet, og alt materiale blir kvalitetstestet for metallurgiske egenskaper, slik at produktene skal holde den samme, høye Ulefos’ kvalitet, sier Rasmussen. Svært miljøvennlig produksjon og kortreist, miljøvennlig kraft gjør også at Ulefos Jernværk er best i klassen når det gjelder utslipp. Tall fra svenske Gjuteriforeningen viser at gjennomsnittlig utslipp fra de 10 beste støperiene i Europa er seks ganger høyere enn fra den solide telemarkingen Ulefos Jernværk, som fyller 360 år 8. august 2017. Oppdagelsen av jernmalm på Fen ved Norsjø (2,5 km sør for Ulefoss) i 1652 var starten på eventyret i Telemark, og ga de beste forutsetninger; jernmalm, vannfall og god tilgang på trekull til å varme ovnene. I dag er det ikke trekull som varmer smelteovnene, men elektrisk kraft, som hentes fra Ulefos Kraftverk, et lite vannkraftverk som ligger et stenkast unna støperiet. [caption id="attachment_8921" align="alignnone" width="640"]